Ditt barn vil du alltid bevare

Å Herre, jeg har deg så inderlig kjær,
fordi du har frelst meg fra døden!
Min sjel var blitt fanget av fiendenes hær,
da ropte jeg til deg i nøden.
Gud satt i sitt tempel og hørte min røst,
da kom han på himmelens skyer.
Kjerubene bar ham i stormvær fra øst,
da skalv både klipper og byer.
Lyn spredte han om seg og gloende kull,
en glans ingen tåke kan gjemme.
Av regntunge skyer blir himmelen full,
som tordenbrak runger hans stemme.
Og fiendens hær må  vende med skam,
av lyn etter lyn ble de rammet.
Fra avgrunnens kilder brøt vannstrømmer fram,
Guds åndedrag gnistret og flammet.
Nå priser jeg Gud for hans frelsende verk:
Du strakte din hånd fra det høye
og grep meg da fienden ble meg for sterk.
Du gransker og kjenner oss nøye.
Mot den som er from, er du trofast og god,
men streng mot de sterke og harde.
Du frelser den svake som trås under fot,
ditt barn vil du alltid bevare.